Jeg gikk forbi opptatte seter, og det gikk opp for meg hvor sene vi var på bussen. Det var allerede nesten helt fullt i bussen, og de fleste setene var opptatt. Overraskende mange som faktisk fikk billetter til de greiene her, altså.

Etter å ha tatt en liten seiersdans over å ha funnet meg to ledige seter jeg kunne ha for meg selv, dro jeg telefonen opp av lomma, dro på meg mitt knall rosa headset, og hørte på en av mine favorittsanger, 'Wolf in sheeps clothing' bare fordi jeg liker hvordan den sangen ikke har en koselig slutt. Mueh.

Det gikk opp for meg at jeg hadde av en eller annen grunn satt meg bak Mikkie og Ginger, og de satt og pratet om alt og ingenting. Forhåpentligvis blir de gode venner.

Mens jeg så ut av det svære bussvinduet en stund, begynte bussen endelig å få fart på seg. Jeg hadde satt meg innerst av de to setene jeg hadde så jeg kan lene meg på vinduskarmen, og ha sekken min ved siden av i det andre setet. Det var en god følelse å bare slappe av, og vite at hvis du havnet i ødemarka, kunne du skylde på Mikkie, og bare slippe bekymringene av skuldrene.

Jeg måtte ha sovnet, for jeg våknet av at jeg ble dyttet i siden. Jeg åpnet øynene tungt, prøvde å blunke trøttheten ut av dem. "Hvem der ..?" Spurte jeg, og hørtes sikkert ut som en zombie der jeg prøvde å prate.

"Det er meg, Mikkie, og bussen har pause for en halv time så alle får sett seg rundt på dette senteret!" Jeg åpnet øynene, og gnidde trøttheten ut av dem mens jeg la hodet på skakke. Jeg møtte først blikket til Mikkie, før jeg så ut av bussvinduet.

Bussen sto på et busstopp, i en bakke som ledet ned mot fler bygninger. Jeg kunne se mange bare strømme mot inngangen i grupper, og hvordan noen diskuterte om hvor de skulle gå på oversiktskartet som var opplyst på en skjerm i en slags maskin.

"Oh .. Tenkte du vi skulle kjøpe noe spesielt?" Spurte jeg lavt, mens jeg reiste meg opp. Hvor lenge hadde vi egentlig kjørt? Jeg kunne ikke huske å ha vært her før? Vel, det kan vel være fordi jeg generelt aldri har forlatt byen jeg bor i, som igjen kan være fordi jeg ikke drar på ferie, og har familie rundt om i byen, og ikke uttafor.

"Ja!" Mikkie viftet med armene, og sperret opp øynene, som om jeg hadde gått glipp av en viktig detalj eller oversett noe. "Jeg. Skal. Ha. Mat!"

Jeg nikket, før jeg la meg tilbake i setet, og dro ut headsetet. "Jeg bare blir i bussen jeg. Jeg er-" jeg avbrøt meg selv med et tungt gjesp. "Trøtt. Kjøp en baguette til meg eller no."

Siden jeg har drukket kaffe så alt for mye, hadde koffeinen sluttet å virke på meg, og gjorde meg mer døsig enn kvikk. Jeg husker første gang jeg drakk kaffe fra Starclucks. Jeg virket så lykkelig, og trodde koffeinen var som dop i OL, og at man var omtrent ustoppelig. Den tanken forsvant snart da, siden det kvikke lille meg hadde forsvunnet etter som årene gikk.

Og da øynene mine ble lukket, sovnet jeg på punket.

Minecraft - MuffinLamaPotet

Mikkie er jeg ikke flink å lage bokomslag? *^*

Klokka er tre over fire på natta nå, gidder ikke gå over noe eller rette på noe, er alt for FUCKINGS trøtt. Natta..

((Har faktisk skrevet på MLP boka mi Mikkie hurra for meg))