Jeg og Mikkie var på vei ut av senteret og tilbake til bussen, da noen poket meg på skulderen. Jeg snudde meg, og fikk øye på en brunette, med grå øyne. Ved siden av henne var det en gutt, en med blå hettegenser og solbriller. Solbriller? Inne?

"Unnskyld oss, men vet dere hvor den årlige bussen til Dandellion Camp er? Vi har spurt mange, som aldri har hørt om den. Hjelp?" Brunetten la hodet på skakke, og ga meg valpeøyne. "Dandellion Camp? Mikkie, er det ikke dit vi skal?" Jeg dultet Mikkie i skulderen, og hun nikket, med blikket festet på gutten i hettegenser.

Det brune håret hans hadde en rosa, glitrende spenne i seg, og så veldig random ut, ettersom resten av stilen på denne gutten var litt annerledes. Brunetten gispet. "Herlighet, skal dere også på Dandellion Camp? Vi kan lete etter bussen sammen!"

"Her inne?" Spurte Mikkie usikkert, og så seg rundt. Det var ingen buss i sikte, ennå. For alt vi vet, kan en buss krasje inn i veggen når som helst. ...

Når som helst nå..

Okei det skjer ingenting, flott. "Vel, ja, hvor ellers skal den være?" Spurte brunetten, som om det var åpenbart hvor den var.

"Hahahahaha," lo fyren med de sorte solbrillene. "Vel, Hellie, vi burde egentlig bare følge etter dem." Det siste han sa, hvisket han inn i øret på jenta.

"Skal vi stalke?" Utbrøt jenta fangirlete, og klappet ivrig i hendene mens hun løp rundt i ring. "Det blir bra. Okei, dere to, bare dra dit dere kom fra, så skal vi ikke følge etter dere som om vi stalker dere, sverger!" Et uskyldig smil bredte seg utover ansiktet på brunetten.

"Wow, okay?" Mikkie virket usikker, men så ikke ut til å bry seg i de tusen grader, noe som er bra. "Kom Muffin." Mikkie begynte å gå, mens jeg holdt et skeptisk, kleint blikkontakt med gutten i blå hettegenser.

"Vent, Mikkie!" Ropte jeg, mens jeg sprang etter bestevenninnen min, som allerede var ved utgangen. Vi kom oss ut, og jeg var andpusten etter min lille spurt. Jeg var ikke akkurat veldig trent, for å si det sånn.

"Hvem var de folka?" Spurte Mikkie, da vi gikk ombord på bussen. Jeg trakk på skuldrene, for jeg ante ikke sånt. Hadde egentlig aldri møtt dem heller. Jeg fikk i hvert fall me meg at hun brunetten het Hellie, så det er et pluss. Han andre,mer jeg mer usikker med.

Siden Mikkie satt et sete foran meg, satte hun seg ned like før meg. Jeg flat sammen i setet mitt da jeg fikk en guffen følelse. De to setene virket tomme. Vent, hva?! Hvor er sekken min?!

"Hvem tok sekken min?!" Spyttet jeg sint ut i bussen, og reiste meg opp. Jeg fikk fler blikk på meg, blandet annet de småjentene, og noen emokidz. Ingen svarte, og de fleste brydde seg ikke. For noen nerds.

Jeg lette lenge etter sekken min, og vandret mange ganger frem og tilbake på leting etter den, uten lykke. Da jeg fant ut at jeg ikke lenger hadde mine egne klær og sjampo, ble jeg litt motløs, og merket at øynene ble tårevåte.

Men ingen tårer kom, for hva er vitsen? Gråting er vel og bra det, men helt ærlig, hvorfor gråte av å miste noen klær? Og veldig .. Dyr .. Sjampo ..

"AAAAARGGGGGHHHHHHHHHHHHHHHHHHHH!"

"Um, er du okay?" Var det en nøytral stemme som sa. Jeg så opp, og møtte de blå øynene til han fyren jeg hadde snakket litt med tidligere på Starclucks. Han som fortalte fargen i håret mitt lignet rosa muffinsglasur, og han som hadde det blonde håret. Han som luktet sterkt av appelsin.

"Ser det ut som om jeg er okay? Noen har stjålet sekken min!" Jeg personlig syntes hørtes veldig opprørt ut, men Revis så ikke ut til å merke det.

"Kjipt," mumlet Revis, og trakk på skuldrene. "Kan jeg sitte her? Trenger litt pause fra de jeg kom hit med." Uten at jeg rakk å svare, satt han seg ned, som en liten, irriterende mygg.

Det ble en klein stillhet. Jeg satt og talte de folka som steg på bussen, ikke så alt for mange, egentlig. Mistet tellingen etter tolv. Jeg var aldri den flinke i å telle. Morsomt, jeg jobber på et muffinsbakeri, men klarer ikke konsentrere meg når deg gjelder tall. Lurer egentlig på hvordan jeg fikk jobben, når man må måle opp mel og vann og melk og alt annet. Heldige meg.

"Kom du hit med noen andre? Hva heter de?" Bussen begynte å kjøre vekk fra senteret, og ut på hovedveien. Jeg så ut bussvinduet, og det rykket til i munnviken min. Mikkie hadde fortalt at vi var ved hyttegreia om to timer eller no, så jeg var glad for å slippe å sitte i buss så lenge.

"Jeg kom hit med gjengen min, Cattie, Travie og Duppe. Vi kaller oss selv 'TED's' , kult, hva?" Jeg så i refleksjonen på bussvinduet at Revis smilte for seg selv.

Men jeg lurte mer på hva 'TED's' skulle bety. "Uh .. Hva står TED's for?"

Revis svarte ikke, han ble stille. Ikke det at jeg brydde meg, jeg kunne jo bare se ut bussvinduet og se på trafikken passere og bli passert.

Hoi da har Hellie og han andre wierdoen som bruker solbriller inne joinet og jeg liker måten jeg får dem til å følge etter på uten at det blir noe 'pokemon adventures' som Hellie har lol

Lol vurderer alltid å ta selfies men så kommer jeg på at jeg er stygg så jeg bare gir opp. Noen andre som alltid har det sånn? Bc I do