Jeg og Mikkie satt i en sal på en ganske stor hytte. Fler bord og benker av tre var plassert rundt på de hvite flisene. Det var skarpe knirkelyder når noen satt seg for brått ned på en benk, og det ble sendt gjennom hallen med mer styrke grunnet ekkoet. Det var fler samtaler som gikk til rundt meg. Mikkie og Ginger diskuterte hvor fine håndskriften sin er, og jeg bare hører på dem med ro i sinnet. Jeg satt alene på en benk som kanskje kunne passe fire på hver side, og de to andre venninnene mine satt ovenfor meg på andre siden av bordet.

"Muffin, hvordan er egentlig håndskriften din? Jeg har ikke sett den siden jeg så det skrive ned en leveranse på bakeriet. Husker du crushet på han Bluesifer eller hva det nå var han het? Mikkie, husker du det?" Mikkie fniste, og fortsatte for Ginger. "Ja, håpløst forelsket. Synd Bluesifer viste seg å ha en fransk kjæreste og alle de fancy greiene vi bare kunne drømme om." "Jeg husker huset hans når han hadde den festen til nyttåret. Muffin stjal to brusflasker fra bordet og dro med meg opp på taket på huset for å se på fyrverkeriet. Senere den kvelden kastet hun opp over kanten og oppkast rant ned taksteinene og ned i pizzaen som lå i en åpen eske på bordet under. Ugh! Den franske kjæresten hans var den første som fikk ta seg et stykke. Tror hu het noe sånt som Pistasj. For et dumt navn! Hun anklagde Bluesifer for å prøve å forgifte henne, og plutselig slo de opp etter at hun kastet opp i bassenget igjen. Ah gode tider, herlighet."

"...jeg lurer på hva vi egentlig skal her. Vi pakket ut i hyttene vi fikk. Er glad jeg kom på rom med Mikkie," mumlet jeg til Ginger, for å prøve å få henne til å skifte tema. Jeg ble egentlig litt uvel av å tenke på den festen jeg dro til. Grufullt, ugh. "Vi har fremdeles ingen anelse hvem de to andre er, det hadde vært fint å fått vite det."

"Vi kommer til å møte dem senere i kveld eller noe. Tingene var pakket ut, og den ene køyesengen var allerede tatt claim på," sukket Mikkie, og hvilte haken i håndflaten. Ginger så litt fraværende ut, der hun stirret på den tomme scenen midt i hallen. Den var opplyst med spotter i taket over, og en mikrofon var plassert på et grønt kryss på det planke scenegulvet. Man kunne se hele scenen fra alle vinklene i rommet, og selve plattformen var formet som en sirkel.

Jeg småpratet litt med Mikkie, før lyset i hallen ble dimmet ned, og scenen var det mest opplyste stedet i hallen. En høy fyr kom hoppende opp en trapp på motsatt side av der jeg satt. De store militæraktige skoene hans lagde litt tunge lyder når han huffet seg bort til mikrofonen og tok den. "One two three, one two three, drink," mumlet han inn i mikrofonen for å teste den. Alle i hallen hadde blikket festet på den høye fyren på scenen, og det var begynt å blitt stille igjen. "Okay, mikrofonen er i god stand," fortsatte fyren, mest til seg selv.

Jeg studerte han med blikket. Han hadde på seg en slags grå dressjakke og slitte dongeribukser. Det brunblonde håret hans var fint stylet bakover, og det glinset fra spottene over han. Ew, han hadde jo så mye hårgelé at til og med jeg, en med dårlig syn, kunne se det dryppe nedover pannen hans. Eller kanskje det bare var svette. Samme det vel, det var nasty skitt.

"Damer, herrer, gutter, jenter transseksuelle og intetkjønn, velkommen til dem første offisielle hytteleiren i Minecraft noen sinne. Mitt navn er Joshler Tventajonpilott, og jeg er dere alles personlige assistent, alle og en hver. Jeg og staben er glade å meddele at vi har fler aktiviteter på gang planlagt for dere alle utover halvåret. Så mingle litt rundt, bli kjent. Vi har noen regler her. Dere har alle en liste på rommet deres, hengt opp på badet på rommene deres. De fleste her har kanskje lest dem, men jeg skal nå få lese dem opp til dere alle for sikkerhets skyld."

Joshler tok noen sekunder pause, for at ordene hans skulle synke inn i skallen på folka rundt han som så på ham. Han begynte å lese opp reglene, men jeg hørte ikke etter. Hvorfor skal man høre på regler når man ikke kommer til å følge dem uansett?

Joshler gikk ned fra scenen via trappen, og scenen sank ned i gulvet. Lyset i hallen ble sterkere igjen, og folk begynte å prate igjen. Jeg satt der bare, og hvilte haken i håndflaten. Albuen hadde jeg satt på bordet. Jeg så egentlig ganske sur ut - og det var kanskje ikke helt feil heller. Jeg var trøtt. Veldig, veldig trøtt.

Mmmmmm da runder jeg av her jeg

Hva vil folk skal skje egt?? ¿¿¿¿¿¿¿