Jeg var rask med å kle på meg undertøy og en genser. Jeg gikk stresset ut døra jeg hadde låst, og fikk oppmerksomheten til Mikkie med å rope navnet hennes. Hun så vekk fra telefonen, og stirret storøyd på meg. "Muffin?" Spurte hun. Jeg var like overrasket som henne. "Hva skjedde med-" hun tok en tom pause, bare for å prøve å trekke til seg hva håret mitt nå var. "Håret ditt?" Jeg trakk frustrert på skuldrene, og strammet kjeven min.

"Mikkie plis hjelp meg med å få det ut igjen," sukket jeg. "Jeg ønsker ikke være en rødhette. Jeg er jo enda verre enn Ginger nå, og det sier en del siden hun har så flammerødt hår."

Mikkie la mobilen til sides på sofaen, og kom nærmere meg. Hun berørte håret mitt, og dro ut et hårstrå. "Au," sa jeg, og gned meg i hodebunnen. Jeg var virkelig hårsår når det gjaldt å dra ut enkle hårstrå, og jeg hatet det.

"Vent, hva er det du gjør?" Jeg så på at Mikkie dro hårstrået opp og ned mellom pekefingeren og tommelen i et rolig tempo. Hun så deretter på fingeren sin, og hevet øyenbrynene. "Fargen går ikke av. Har du prøvd å vaske av fargen?"

Jeg ristet på hodet. "... Men det gikk ikke ut av håret når jeg dusjet?" Stemmen min var litt tvilende. Hvis jeg ikke fikk ut fargen fra håret mitt måtte jeg kanskje vurdere å farge det blondt igjen eller leve med rødt hår helt til det er vokst ut og jeg kan klippe det av. Begge dele er ganske ork, men siste alternativ er simplest - og billigst.

"Eh.." Mikkie så ut til å tenke et øyeblikk. "Vi kan spørre hu andre jenta som bor på rommet vårt når hu kommer tilbake. Hun var innom for å hente en ullgenser mens du var inni dusjen. Jeg fikk med meg navnet hennes og yrket. Hun jobber som uprofesjonell frisør. Hun fortalte meg det ikke, men det gjorde Cattie, som forsvant ut med henne. Hun het noe sånn som Tippi. Ganske lav egentlig."

"Åh, så herlig." Jeg slapp ut et lettelsens sukk, og satte meg ned på sofaen med et lite dunk. Jeg var sliten i ryggen, og det var en god følelse å bare slappe helt av. Armene mine gikk automatisk opp og strakte kroppen min. Ryggen min strakte seg, og jeg lignet mer på en katt som later seg i kveldssolen.

"Ah," sa jeg, da jeg hørte fler tilfredsstillende knekk i ryggen. Jeg satte meg rettere opp, og fiklet med det fuktige håret mitt mellom fingrene. "Takk."

"For hva?" Mikkie går tilbake til telefonen sin, og løfter ikke blikket sitt fra skjermen når hun spør. Jeg trakk på skuldrene.

"Vet ikke. Følte bare for å si det til deg. En dag er det kanskje for sent."

"Takk selv."

Det ble en lang stillhet mellom oss. Jeg hadde begynt å flette på det knallrøde håret mitt. Jeg hadde en tykk, svart strikk rundt håndleddet, og brukte den til å holde på plass håret. Det ble en fin flette som gled ned min høyre skulder.

Jeg tok fram telefonen min, og begynte å sende meldinger til Ginger.

Muffin:
Har du møtt de du skal bo med på rommet?

Ginger:

Ja. En av dem heter Hellie. Hun er kinda sprø?

Muffin:

Hellie? Hun har jeg møtt. Tror hun er venninne med Gople eller noe...

Ginger:

Uff da. Jeg har fremdeles nødt til å faktisk snakke med Hellie. Vi introduserte hverandre og nå sitter hun der borte og bytter pokemonkort med seg selv. Hun er en trist sjel, vi burde hjelpe henne...

Muffin:

Nahh.. Vi ses til middagen i kveld klokken 19:00? Vi finner hverandre sikkert.

Ginger

Jah sure. Ses~

...

Det røde håret mitt klødde i nakken min, og jeg syntes det var irriterende å ha en mørk farge i blikket mitt. Det virket ikke som den personen jeg var. Jeg var blondine, alltid vært det. Akkurat nå var mine eneste tanker dansende rundt på om fargen kom til å bli vasket av etter hvert, eller om jeg må klippe det vekk.

Uff da.

...

"Så vi skal møtes nedi spisesalen, var det ikke det du og Ginger planla? Jeg sulter." Jeg nikker, mens Mikkie fortsetter å klage og sutre over hvor vondt i magen hun hadde mens hun stønnet for å gi en bedre effekt og hvilte håndflaten på pannen. "Jeg er så varm! Jeg tror jeg brenner opp!"

"Da sulter du ikke, det betyr at du har feber eller er syk." Jeg begynte å bli lei av klagingen hennes, men klarte ikke få henne til å slutte med det. Det røde teppet vi gikk på var mykt mot føttene mine. Jeg brukte bare noen vinrøde sokker, og hadde satt skoene igjen på rommet. Jeg lot håndflaten min stryke langs den tapetserte veggen i gangen vi gikk i, og trakk til meg hånden når en dør til et rom likt vårt sperret veien, før jeg fortsatte samme rutine fler ganger.

Før vi forlot rommet og begynte ferden mot spisesalen, så hadde jeg hatt et lite sammenbrudd. Jeg hadde hatt mange av dem den siste perioden, der jeg bare faller sammen til en ball på gulvet og begynner å grine. Jeg har ingen grunn til å grine, egentlig. Det bare skjer.

Kanskje det kan ha noe med at begge foreldrene mine er døde? Faren min hadde jeg aldri møtt, siden han døde i Survival Games, et spill der tolv tributter blir satt sammen i en arena og slåss til døden. Spillene foregikk i byen The Hive, der bidronningen, Samuntre, hersket. Han døde før jeg ble født, faktisk.

Moren min er en annen sak. Hun hadde en gråblek-aktig hud, og røde svulster nedover halsen. Det grå håret minnet meg litt om en gammel dame, som om livet er blitt sugd ut av det eller noe. Jeg merket et stikk i hjertet med tanken av den grusomt syke moren min. Det var åpenbart at hun var syk, døende. Jeg kunne ikke gjøre noe med det, siden jeg var så ung, men om jeg kunne, hadde jeg gjort det med en gang.

Senere ble jeg dratt til ett barnehjem i byen Mineplex etter at hun ikke kunne forsørge den unge versjonen av meg. Senere fikk jeg vite at hun døde to uker etter at jeg hadde dratt. Barnehjemmet var ganske fint, og jeg ble tatt ganske godt vare på. Der fikk jeg forsterforeldre etter noen måneder. Siden jeg var så ung, kalte jeg dem bare mamma og pappa. Jeg gjorde det fremdeles opp i denne alderen. Jeg snakket ikke noe særlig med dem etter at jeg hadde flyttet inn i storbyen og skaffet meg en egen leilighet og jobb på bakeriet. Jeg overlevde, og det var det viktigste, var det ikke? Jeg hadde Mikkie, Ginger, og kolleger på bakeriet som kunne være mine sosiale unnskyldninger.

Et simpelt, middels sosialt liv. Jeg gikk ikke ofte sulten, og kjøleskapet var for det meste oppfylt, med mindre jeg glemte å kjøpe mat - noe jeg overraskende sjeldent glemte. Jeg var skråsikker på at jeg skulle glemme slike enkle, simple ting når jeg var yngre. Ikke det at jeg hadde forhåpninger med å komme så veldig langt heller.

Jeg ble tatt fra tankene mine da jeg ankom spisesalen jeg hadde vært i tidligere på dagen sammen med Mikkie, som myste rundt i hallen. Hun skulle sikkert prøve å få øye på Ginger eller noe.

Det skremte meg litt da jeg spottet Ginger sammen med Cattie og tre andre fyrer. En annen jente satt ved siden av Cattie, og så ut til å blafre i vei om noe greier. Håret var satt opp i en komplisert flette, og de knallrosa kinnene var ikke vanskelig å ikke få øye på. Ikke det at jeg hadde noe imot Cattie, men gjengen med gutter virket bare grusomt skjent, som om jeg hadde sett dem før. Jeg trakk på skuldrene, og dro med meg Mikkie bort til bordet Ginger satt på.

De virket sikkert bare skjent fordi jeg kanskje hadde gått på skole med dem, right?

Oh cliffhanger