"Åh, ja, den skal jeg på. Hva med det?" Spurte jeg, og la hodet på skakke.

"Nei, jeg bare lurte .. Jo, hva heter du? Burde egentlig spurt om denne først men jaja .." Fyren satt kaffen på glassbordet og tok hånden frem i hilsen. "Jeg er Revis!" Det muntre, brede smilet denne 'Revis' hadde limt på seg var dumt å se på, nesten som om det var tvunget.

Jeg tok frem hånden, og smilte falskt. "Jeg heter Muffin .. Jeg vet det ikke er det beste navnet, men-"

"Jeg syntes Muffin er veldig fint jeg. Passer det rosa i håret ditt, rosa muffinglasur .." Revis så seg ettertenksomt ut i lufta, og slapp hånden min. Han satt armene i kryss, og albuene hvilte på glassplaten foran oss.

Jeg flirte nervøst. Sa han nettopp at håret mitt lignet på rosa muffinglasur? Ahah, morsomt fyr han her. "Så, hva jobber du med?" Spurte jeg, bare for å få inn litt mer samtale. Revis snudde blikket mot meg, og trakk på skuldrene.

"Arbeidsløs," sa han, som om det ikke var noe Big Deal. Jeg himlet med øynene, og sukket tungt. "Hva jobber du med?"

Jeg rykket til, og begynte å surre håret mitt rundt, som jeg alltid gjør når jeg blir nervøs. Var egentlig jobben min noe å skryte av? Jeg kom dessuten til å få sparken hvis jeg ikke fortalte sjefen min at jeg kom til å bli borde noen måneder. "Uh .. Kan du vente litt?"

Jeg dro telefonen opp av baklomma på kamuflasjejakka, og kjente jeg begynte å bli svett over hvor varmt det var å bruke en kamuflasje- uniform inne. "Jeg må ta en veldig, veldig, veldig viktig prat med noen min, ha meg unnskyldt, jeg bare går ut, straks tilbake!"

Jeg reiste meg opp, hoppet ned fra barkrakken, og gikk med tunge skritt ut skyvedøren. Jeg drakk inn den friske, iskalde luften, og tenkte på hvor vakkert det var med vinter. Snø i gatene, og lette briser. Det letter på humøret. Jeg tastet inn nummeret til sjefen min på telefonen, og krysset fingrene på at han ville ta den.

"Plis, plis, plis, plis," mumlet jeg til meg selv, mens jeg trippet rundt. Da telefonen ble besvart, sukket jeg lettet ut. "Herr Rossum, jeg trenger virkelig å ta meg noen måneder ferie, jeg er veldig lei for det, men jeg havnet oppi noe, og kan ikke jobbe de neste månedene. Jeg er veldig lei for det, jeg sverger det aldri vil skje igjen!"

Det ble stille på telefonen et øyeblikk, som om sjefen min tenkte på noe. "Hvem er det som ringer?" Spurte han.

"Det er Muffin, du vet, hu jenta med de grønne øynene og blonde håret, med rosa striper, som ser ut som rosa muffinsglasur?"

"Åh, deg ja. Jeg kan sette inn en assistent for et halvt år, men ikke lenger." Jeg hørte at noen bladde gjennom papirer i andre enden av telefonen. "Greit, jeg har noen søknader her som jeg kan vurdere. Håper det du har havnet oppi har ordnet seg innen den tiden du må være tidbake."

Nå sto jeg med vidåpen munn. Fikk jeg faktisk fri? Wow, det var enkelt!

Minecraft - MuffinLamaPotet

Mamma sendte meg den meldingen tidligere i går

Nå er jeg redd

Og så er Garence blitt byttet om til Reffin

((Help me))