Jeg våknet på sofaen, og satte meg opp. Det var mørkt, grunnet vinteren. Solen kom nesten aldri frem her jeg bodde, i fjerde etasje i en blokk.

Jeg kastet teppet jeg hadde over meg ned på gulvet, og holdt meg på pannen. Jeg sporet kaldsvette, noe jeg ofte gjorde når jeg var sliten eller trøtt. Jeg gned meg i øynene, og begynte å ta til meg omgivelsene mine. Koppen med kakao jeg hadde satt på kaffebordet i går kveld, var der fremdeles, og hadde lagt en ring på glassplaten.

Jeg hadde vondt i hodet da jeg alt for brått reiste meg helt opp. Jeg kjente at jeg var svimmel. Hvor lite hadde jeg egentlig sovet den siste uka? Jeg hadde fått en uke fri fra jobben av sjefen min, og siden jeg ikke har noe spesielt til familie, hadde jeg bare vært hjemme i leiligheten min.

Det var også et problem jeg hadde, i at jeg var avhengig av å ha telefonen før jeg la meg. Jeg pleide veldig ofte å bare si til meg selv Okei Muffin, kun fem minutter til denne videoen er ferdig, så legger du deg. Det går fem minutter i hodet mitt, men egentlig går det tre til seks timer.

Jeg har virkelig problemer. Da jeg slet meg bortover gulvet med vondt i hodet, så jeg svarte prikker. Jeg sjanglet opp de tre trinnene opp til kjøkkenet mitt, som var på et annen nivå enn den tomme stua, og gikk bort til kjøleskapet for å se om jeg hadde noe iskaffe fra Starclucks.

"Oh holy-" utbrøt jeg, da jeg kjente noe kaldt og vått under sokken min. Jeg gikk bakover, og så ned på tregulvet. Jeg hadde tråkket i noe - iskaffe. "Argh," murret jeg lavt til meg selv, og dro av meg sokken mens jeg hinket på en fot. Jeg fikk øye på den veltede koppen som så på gulvet. Den stirret uskyldig opp mot meg, som om jeg ikke visste at den var skyldig.

"Jeg hater deg," sa jeg kaldt til pappkoppen, før jeg den kastet den lilla, klissvåte sokken ned til stua, og plukket opp pappkoppen. Jeg åpnet et skap, og kastet synderen ned i søppelbøtta i skapet. Jeg kunne nesten høre at koppen ropte 'Slipp meg fri! Jeg kommer til å bli resirkulert!' Med den irriterende, pipete stemmen sin.

Jeg skulle til å se inn i kjøleskapet igjen, da det ringte på døra. Jeg så på klokka jeg hadde hengt på veggen for noen uker siden, og merket at klokka var tolv. Hadde jeg sovet så lenge? Det var 1. Juledag, og jeg hadde brukt julaften på å søle kaffe utover gulvet og lage kakaoringer på kaffebordet.

Det ringte på døra en gang til, og jeg hastet ned den lille trappa, forbi sofaen, og rundt hjørnet til høyre. Jeg låste opp døra, og åpnet. "Hallo?" Spurte jeg. Før jeg rakk å si noe, ble jeg møtt i en brå klem.

"Mikkie?" Jeg klemte tilbake, før jeg trakk meg ut av klemmen. Jeg møtte hennes vakre, grønne blikk, og det blonde, lange håret ned skuldrene. Jeg sporet også fregner, og noen øyenbryn som var on fleek.

"Jeg kom seinere enn planlagt, fordi bussen var forsinket, men jeg er her nå!" Mikkie pekte nesa opp i sky, og smilte, før hun så på meg igjen. "Du ser .. Grusom ut! Oh my lollipop, har du ikke børstet håret? Du ser ut som et troll!"

Jeg himlet med øynene, og sukket høylytt. "Samme det, jeg går og børster håret eller noe jeg da .. Feel free to take something from the fridge."

Mikkie nikket energisk, og hvinte som en gærning da hun oppspilt løp mot det mikrostø- kjøkkenet mitt som en annen fangirl.

Minecraft - MuffinLamaPotet

Jeg eier alle her altså

Mikkie fite me

Klokka er over 03. Og jeg, som for noen måneder siden var proud over at jeg var våken til klokka 11. Og jo jeg bor på scrapperommet til mamma rn, pga tante og onkel og fetteren min har flyttet inn på rommet MITTTTTTT og jeg nektet å sove på samme rom som lillesøsteren min aka hennes rom.

Så jeg bor her nå;

:')

Jeg kommer nok over det. Kun tre dager til nå, så stikker de. >:DD